Leserinnlegg av Lars Johnsen, redaktør i fotballtidsskriftet Josimar‍

Arild E. Kaggestad starter sitt innlegg med å fortelle om alt det fine norsk ishockey gjør – støtte Pride, mental helse og samle inn penger til ukrainske flyktninger.

Vi som har fulgt norsk hockey, hatt barn gjennom skøyeskoler og barnelag, sett hvilket engasjement klubbtrenere og -ledere har for idretten de elsker og barns oppvekstvilkår, har sett det Kaggestad påpeker. At Hockey-Norge har et stort hjerte, er utvilsomt.

Saken med Henrik Haukelands valg om å spille profesjonell hockey i Russland og landslagskaptein Andreas Martinsens støtte til keeper-kompisens valg, som visstnok hele landslaget stiller seg bak, handler ikke om hockeyelskende barn og unge i Norge og deres vilkår.

Det handler om barn og unges vilkår i Ukraina. Ved å velge proffliv i Russland gir Henrik Haukeland full støtte til Vladimir Putins forsøk på å utslette en nasjon, en kultur, et folk. Og ved å stille seg bak Haukeland, gir Martinsen og resten av hockeylandslaget støtte til det samme.

Idrett i Russland, og spesielt ishockey, er tett knyttet til det sittende regimet i Kreml.

‍KHL er i seg selv et Putin-initiativ, startet i 2008 som et verktøy for å stadfeste Russlands «sfære» i Øst-Europa og klubbene drives av Putins innerste krets av oligarker. President i Haukelands klubb, Traktor Tsjeljablinsk, er Aleksej Teksler. Han er guvernør i fylket der klubben holder til og har vært viseenergiminister under Putin. Han representerer Putins parti. Han er på sanksjonslisten i en rekke landfor sin støtte til krigen mot Ukraina.

Ja, han har aktivt støttet bombingen av Ukrainas sivilbefolkning.

I Russland er det ikke mulig å skille mellom idrettens mål og ambisjoner og nasjonens – det vil si Putins – ambisjoner.

Skriver du under på en kontrakt for å drive idrett i Russland, skriver du under på at du er på lag med Putins planer.

92 drepte ukrainere. 572 alvorlig skadde. Ødelagte bygg, ødelagt infrastruktur. Og ja, det er bare i løpet av uka siden nyheten om Haukelands overgang til Russland ble kjent.

274 drepte ukrainere. 1763 skadde. Det er tallene for juni måned.

Over 62 000 sivile ukraine har falt for Putins bomber siden fullskalkrigen startet 24. februar 2022. Russiske våpen sparer ingen. 3500 barn er myrdet eller skadet. Det tilsvarer 177 klasserom – eller 700 førstefemmere.

Gjennom vinteren 2025/26 levde ukrainerne med målrettede russiske angrep mot energiinstallasjoner. Ikke bare skal de bombes til døde, de skal også fryse ihjel.

Det er ikke bare ukrainernes liv som ikke har verdi for Putin. Russland rekrutterer arbeidsledige migrantarbeidere i Qatar som står uten jobb etter fotball-VM i 2022 inn i militæret. De ender som kanonføde.‍

Over 800 idrettsanlegg i Ukraina er helt eller delvis ødelagt av russisk bombardement.

Det er dette Haukeland stiller seg bak når han velger å spille hockey i Russland, det er dette landslagskaptein Andreas Martinsen gir tommel opp til. Dette er ikke et par «klønete uttalelser», slik Kaggestad hevder. Og Haukelands valg, og landslagskapteinens støtte, har allerede blitt en del av russisk propaganda.

De har ingen unnskyldning. Du trenger ikke mastergrad i statsvitenskap for å se hva Putin står bak i Ukraina. Alle nordmenn vet det. Men noen ser en annen vei, de ser bare bunken med rubler.

Så kritikken handler ikke om mangel på takhøyde. Kritikken har ingenting med det Kaggestad nevner å gjøre. Ja, det er medier som både overser hockey, og direkte hakker på hockey (hei Esten 0. Sæther). At hockeyen tas hardere i slike spørsmål er ikke tilfelle. Mathias Normann valgte en karriere i russisk fotball, og ble persona non grata i norsk fotball. Medier generelt er ikke flinke nok til å problematisere utøveres og klubbers tilknytning til menneskerettighetsbrytende regimer, men noen av oss prøver.

Det er uansett ganske drøyt å påstå at kritikken kommer til å gå utover barn og unge som elsker hockey. Men dersom Kaggestad får rett, at kritikken rammer dem, må skytsen i så fall rettes mot de ansvarlige for den – og det er Henrik Haukeland, landslagskaptein Andreas Martinsen og resten av hockeylandslaget dersom det stemmer at de stiller seg bak Haukeland.

Norges Ishockeyforbund bør komme på banen for å avklare om Martinsens uttalelser har backing fra det historiske bronselaget. Ishockeyspillere er best i verden til å stille opp for kompisene sine. Og Andreas Martinsen er virkelig en som tar en tominutter for laget. Var landslagskapteinens uttalelser et resultat av dette, av denne ryggmargsrefleksen? Eller er det slik at landslagsmiljøet faktisk stiller seg bak?

Skulle sistnevnte være tilfelle, er det noe historisk over det, og det med negativt fortegn. Vi har aldri sett et landslag ta side med Putin, som i tillegg til å stå bak brudd på folkeretten i over fire år og systematiske forsøk på å utslette et naboland, også er den største trusselen mot vår egen nasjon.

Skulle det være sant at landslagsmiljøet støtter Haukeland, vil det sannsynligvis gjøre det vanskelig for potensielle sponsorer å sponse landslaget. De fleste bedrifter har verdier de skal følge – og støtte til Putins Russland er neppe blant dem. Dermed blir det å dytte penger i NIHFs forbundskasse sannsynligvis lite aktuelt.

Og det blir garantert vanskelig for mange supportere å støtte landslaget.

Det siste sier jeg ikke med lett hjerte. Av alle lag jeg holder med, er ishockeylandslaget for menn det som ligger mitt hjerte nærmest. Familien hadde planlagt tur til neste års VM. Nå er det særs usikkert.‍

Andreas Martinsen sier at kontrakten i Russland er noe Henrik Haukeland «har fortjent». Jeg synes fokuset bør være på hva ukrainske barn fortjener – å leve i fred.

Innleggsforfatteren har nylig vært i Ukraina for å få et innblikk i fotballen i et land i krig. Det ble et møte med supportere som har vervet seg til forsvar av landet og skadde soldater som må spille fotball for amputerte. Den kan leses HER.