Njål Berges uttalelser til nitten.no forrige uke har fått stor oppmerksomhet og ble også omtalt i svenske Aftonbladet.

Vålerengas Anders Myrvold sa rett ut at han var uenig med Storhamar-sjefen, og heller ikke hos Stjernen er det mye støtte å få.

- Det er åpenbart en stadig tiltagende utfordring å drive toppidrettssatsing i Norge. Man ser kostnadsøkninger på bred front, herunder lønninger som følge av sterk konkurranse om de beste spillerne, uten at inntektene følger samme trend. Men det er uansett de samme, universelle retningslinjene for drift som før: man må bruke de pengene man har og være nøysom i alle ledd og unngå forpliktelser som er avhengige av at ting skal skje underveis i sesongen, som feks å gå til finale eller at noen skal ta regningen. Kostnadene må kort og godt tilpasses inntekter som kommer fra seriespillet pluss et par kamper ekstra. Intet mer, sier Stjernen-styreleder Gisle Edvard Årnes til nitten.no.

Trakk frem Stjernen

Njål Berge er styreleder i en klubb som gikk fem millioner i minus forrige sesong, han kaller det å drive ishockeyklubb for ekstremsport, mener lønnstak er veien å gå og fortalte nitten.no at han har vondt i magen hver eneste dag.

- Noen må ta et reelt grep skal vi få en bærekraftig norsk liga, sa Berge og la blant annet til:

- Før eller senere kommer ikke dette til å henge sammen. I Vålerenga gjør det ikke det. Der er satsingen subsidiert av investorer. Det henger ikke sammen i Storhamar og heller ikke Stjernen der Stjernen Sport betaler, og selv da klarer de ikke komme høyere enn fjerde- femteplass.

Gisle Edvard Årnes sier Stjernen er heldige som har hatt en aksjonærgruppering som har bidratt med «noen millioner» til driften de siste årene.

For en måned siden skrev Fredriksstad Blad at Stjernen Holding AS, som er over Stjernen Sport AS, går inn med 3,5 millioner og med det sikrer at satsingen opprettholdes.

- Dette har vært et ledd i en plan frem til Arena Fredrikstad skulle stå klar - ikke som et ledd i å «kjøpe» seg til medaljer. Målet har vært å bygge klubben gradvis frem mot den nye arenaen ved å være en klubb med en god stamme som spiller god hockey.

- Vi har ingen vilje eller evne til å legge oss på det nivået som enkelte av våre konkurrenter legger seg på - gitt våre totale rammer. Vi driver klubben slik at vi er i stand til å ivareta våre til enhver tid gjeldende forpliktelser - det være seg lønninger eller bonuser til våre ansatte samt betalinger til andre.

Ikke lønnsdrivende

- Er dere enig i at klubbene nå «dreper hverandre» slik Berge beskrev det?

- Et fåtall klubber har drevet lønningene i et tempo det er lenge siden vi har sett. Stjernen er åpenbart ikke en av klubbene som har drevet opp lønningene, svarer Årnes og fortsetter:

- Økte lønninger er imidlertid et gode dersom man har driftsinntekter til å bære forpliktelsene man påtar seg, men har man ikke det er det ødeleggende for sporten når realitetene innhenter de som har satset over evne, ikke bare omdømmemessig. Klubber som budsjetterer nøkternt og har et forsvarlig forbruk innenfor budsjettrammene som er satt før sesongen, blir også lidende sportslig og økonomisk da de ikke når opp i konkurransen om en god tabellplassering og/eller et avansement i et sluttspill. De fleste klubbene i ligaen har sine svin på skogen, og Berge har nok et poeng at vi sammen må finne mekanismer som begrenser vel ivrige klubbledere når vi ikke hver for oss over tid evner å ta ansvar i eget hus.

- Kan lønnstak for ligaen være en god løsning?‍

- I en ideell verden hvor alle utøvere hadde vært profesjonelle kunne en variant på dette vært en løsning, kanskje i form av en modell hvor det var krav til øvre og nedre grense for hva en klubb kunne signert av spillerkontrakter. For at vi skal komme dit, må nok alle klubbene omsette for anslagsvis 25-30 millioner, og dit er det et godt stykke for de aller fleste klubbene, sier Stjernen-lederen.

Smutthull

Han mener også det med dagens struktur finnes for mange såkalte smutthull der klubbene kan omgå et lønnstak. Årnes er også kjent med at det fra Elitehockey AS sin side jobbes med tiltak for å dempe lønnsnivået.

- Elementer som strengere krav til EK-andel gjennom året, begrensning på antall overganger, x antall yngre spillere i line-up, minimumskrav til lønn, krav til juniorsatsing og lignende vil forhåpentligvis være noe som kan bidra til å jevne ut konkurransen og sikre forsvarlighet i satsingene, sier styrelederen.

- Tjener norske ishockeyspillere for mye?

- Nei! Spesielt ikke de yngste og midtsjiktet. Klubbene må på sikt være i stand til å tilby en norsk gjennomsnittslønn til alle spillere i troppen. Da vil det ikke være hindringer for at en spiller kan fokusere 100 prosent på å bli best mulig og prestere hver dag - på trening og i kamp. Det er langt igjen før vi er der, men det må være et mål.

På Hamar slo Berge alarm på vegne av hele den satsende delen av norsk ishockey og brukte ordet «ekstremsport» om klubbdriften. I Fredrikstad nøyer man seg med «svært krevende».

- Men man styrer selv risikoen man påtar seg. Drives man av kortsiktige resultater og er villig til å ta konsekvensene av å satse helt i randsonen av hva man tåler, hvor det kan være tilfeldigheter som avgjør om man f.eks avanserer i et sluttspill, ja da kan det nok sammenlignes. Det har vi dessverre sett grelle eksempler på også i år.