Foto: Bjørn-Christian Roksvåg, nitten.no‍

- Jeg mener man kan sette et lønnstak med makslønn på spillerne. Det bør være en lønning som er helt ålreit. La oss si 600.000 kroner. De som ikke er fornøyde med det, kan spille i Sverige. Akkurat nå holder klubbene på å drepe hverandre. Klubbene er livredde for ikke å være konkurransedyktige. De lederne som ikke er enige i at vi bør ha et lønnstak, er kanskje tilhengere av ekstremsport. For nå er det ekstremsport å drive ishockeyklubb. Jeg har vondt i magen hver eneste dag.

Det er kraftsalven fra Storhamars styreleder Njål Berge i dette intervjuet med nitten.no etter det nylig kom frem i Hamar Arbeiderblad at klubben gikk fem millioner i minus forrige sesong.

Berge, som under krisen i 2014 var med på å berge Storhamar-satsingen gjennom gruppen «Fattige Fettere», slår alarm nå. Ikke bare på vegne av sin egen klubb, men den satsende delen av norsk ishockey.

- Vi bruker mer penger på utstyr, det er dyrere enn fotball, vi spiller mange flere kamper, husleien går opp, strømregningene går opp, reisekostnadene går opp, lønningene går opp. Billettinntektene og sponsorinntektene går ikke opp. Før eller senere kommer ikke dette til å henge sammen. I Vålerenga gjør det ikke det. Der er satsingen subsidiert av investorer. Det henger ikke sammen i Storhamar og heller ikke Stjernen der Stjernen Sport betaler, og selv da klarer de ikke komme høyere enn fjerde- femteplass. I Lillehammer ble det katastrofe da de prøvde å henge med. Noen må ta et reelt grep skal vi få en bærekraftig norsk liga.

Mer dugnad

Men hvordan er dette mulig? Storhamar fylte CC Amfi i semifinalene mot Vålerenga og spilte sju finaler mot Stavanger Oilers. Gjennom et ansvarlig, langsiktig lån med utgangspunkt i hallnavn-avtalen, kan Berge si de har kontroll akkurat nå. Men:

- Vi har ingen garantier for inntektene våre og kan havne i dritten selv med enormt bra kostnadskontroll. Det er ekstremt uforutsigbart. Vi har ingen steder å kutte når inntektene blir borte, sier Berge og fortsetter:

- Inflasjonen straffer oss begge veier. På kostnadssiden helt ekstremt og samtidig også på inntektssiden da folk ender opp med å bruke penger på andre ting enn å gå på hockey og sponse hockey. Det tror jeg hele Hockey-Norge merker. Men noen har tryggere forutsetninger i form av investorer med dype lommer. Vi har et ønske om å være en medlemseid klubb, og det gjør at vi lever et mer uforutsigbart liv. Samtidig har historien vist at i det øyeblikket Storhamar ikke er konkurransedyktige, forsvinner inntektene og vi havner i en dødsspiral.

Derfor skal også sport skjermes så langt det lar seg gjøre. Administrasjonssjef Dag Kjelsrud skal ikke erstattes og stadig mer av den daglige driften må løses på dugnad. Samtidig sier Berge til Hamar Arbeiderblad at spillerlønningene er doblet bare siden 2018.

- Lønnsnivået er et problem. Eller det er positivt for spillerne, men problematisk for klubbene. Jeg har foreslått lønnstak flere ganger og mener vi også må ned med utenlandskvoten. Da er jeg sikker på ligaen vil bli jevnere, og jeg tror ikke den blir mindre attraktiv med hovedsakelig norske spillere i de to første rekkene. De eneste utenlandskvoten ganger er Stavanger, mener Berge og forklarer:

- Det er den eneste klubben som har råd til både å ha en god norsk stamme og samtidig fylle på med utlendinger. Nå blir Pål Higson sur på meg, men han mener dagens utlendingskvote gjør det lettere for lag fem og seks å henge med, men det er bare tull. Klubbene med størst lommebok kommer alltid til å ha bedre utlendinger. Det andre argumentet er at færre norske spillere vil drive pengegaloppen opp, men det er ikke sånn at norske spillere kun velger etter lommeboken, sier Berge til nitten.no.

Angrer?

For å illustrere utviklingen bare de siste fem årene, trekker Berge frem noen konkrete eksempler fra da han var styreleder også i 2018:

- Da tjente spillere som Steffen Thoresen, Robin Dahlstrøm og Joakim Jensen 360.000 kroner i året. Du kan spørre hvor mange norske toppspillere som tjener det i dag. Det er en helt annen verden! Kodie Curran tjente den gang 750.000 kroner - og det er med alt. Christian Larrivée 540.000. Nå kan man se hvor mange som tjener nesten én million.

Samtidig har Storhamar gjort kostbare investeringer selv denne sommeren og blant annet signert landslagsspiller Andreas Martinsen i hard kamp med Vålerenga som ikke kunne matche tilbudet fra CC Amfi.

- Hadde dere hadde signert Martinsen om igjen i morgen?

- Jeg skulle ønske det var mulig å ha en billigere tropp, svarer Berge.

- Vi får hele tiden beskjed om å profesjonalisere oss og bruke mer penger på administrasjon. Det vil gjøre oss dårligere sportslig som igjen vanner ut publikums- og sponsorinntektene som da gir oss den klassiske catch-22. Ingen av oss har råd til åg gjøre det vi vil.  Vi prøver å være konkurransedyktige sportslig og håpe inntektene skal gå oppover. Men forskjellen mellom inntekter og utgifter kan ikke være slik over tid.  Det har gitt utslag på troppen vår og man ser det på troppen hos Vålerenga. Jeg opplever ta også Oilers har billigere tropp enn forrige sesong, fortsetter styrelederen.

Langer ut mot forbundet

Storhamar-lederen ber om hjelp fra Norges Ishockeyforbund, men har liten tro på at den kommer.

- Jeg håper Norges Ishockeyforbund kommer på banen og gir en forutsigbarhet for klubbene samtidig som spillerne våre er i stand til å kunne leve av idretten. Jeg mener den beste måten å gjøre det på er å sette makslønn. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi ikke kan ha det i Norge man får det til i verdens beste liga som er god og jevn nettopp fordi man har like rammevilkår, melder Berge som også bekrefter at dette er noe han har tatt til orde for ved gjentatte anledninger:

- Det har jeg tatt opp, og jeg var med på å danne Elitehockey, men den diskusjonen opplever jeg er vanskelig å ta. Jeg føler ingen egentlig ønsker den. Nå får jeg sikkert kjeft, men det er greit: Forbundet er mest interessert i å snakke med klubbene når de skal ha halvparten av inntektene fra TV-avtalen. Ellers er de lite interessert i oss. Jeg får sikkert ingen nye venner av å si dette, men det er rett og slett sannheten.

- Hvis Njål Berge vil ha nye venner, så har han rett i at disse påstandene ikke inviterer til en konstruktiv dialog.

Ishockeypresident Tage Pettersen er forelagt Storhamar-sjefens uttalelser. Han inviterer seg selv til Hamar for en oppdaterende og oppklarende prat.

- Innledningsvis vil jeg bare påpeke at det blir for enkelt, når en klubb som står i en krise eller skvis, bare roper på at Norges ishockeyforbund må gjøre sånn eller slik. NIHF styres etter idrettsdemokratiske prinsipper hvor flertallet beslutter gjennom vedtak, eller er med på å påvirke retningen gjennom høringsrunder og annet. At Storhamar ønsker endring er selvfølgelig noe vi tar med oss, men det er også ni andre klubber i eliteserien som også må få si sin mening. Dessuten blir både engasjement og innspill gjerne bedre av at de ikke først kommer når en eller annen krise biter en i halen, sier Pettersen.

Lønnstak?

Når det gjelder et mulig lønnstak i norsk ishockey, påpeker ishockeypresidenten at hverken Storhamar eller noen andre klubber fremmet forslag om dette da det nylig ble gjennomført flere reglementsendringer.

- Men i Elitehockey AS står vi i denne diskusjonen og alle eliteserieklubbene bør også rute sine innspill gjennom Norsk Topphockey som jo eier 50 prosent av Elitehockey AS. Jeg føler at Berge bør snakke mer med Norsk Topphockey for å få innblikk i hvordan vi i Elitehockey AS jobber med strategiarbeidet vårt. Ut i fra mye av det Berge sier virker det ikke som han er helt oppdatert. Siden han var med på å etablere Elitehockey AS i sin tid bør han egentlig ha god innsikt. Forbundet har heldigvis snakket mye med eliteserieklubbene gjennom de årene som har gått siden TV-avtalen ble signert, men Berge har vel vært litt på utsiden av ishockeyfamilien i disse årene? Men jeg kommer gjerne en tur til Hamar for en prat om norsk ishockey, sier Pettersen.

På sikt er han positiv til innføring av minimumslønn, andel proffkontrakter og også et tak på hva som kan benyttes til spillerlønn i hver enkelt klubb.

- Men jeg innser at vi ikke er der i morgen, men det er viktig å definere hvilke krav vi skal stille og sette opp en tidslinje for når det enkelte kravet innføres. Fra kommende sesong har vi jo strammet inn på kravene knyttet til økonomisk robusthet i klubbene. Det kan bety at ikke alle som er sportslig kvalifisert i fremtiden får lisens for å spille på øverste nivå. Så må vi erkjenne at vi akkurat nå står midt oppe i store økonomiske utfordringer som følge at en ekstrem inflasjon.