Foto med tillatelse: vif-hockey.no

- Jeg tenkte jo at toget hadde gått for flere avganger siden, men det er deilig å ta vare på sjansen når den først kommer!

Men hvordan er det egentlig mulig? Historien om Rasmus Forsberg er like sjarmerende som den er oppsiktsvekkende! Heng med:

Som mange andre svensker hadde Forsberg i ungdomsårene en drøm om å bli hockeyproff. Han spilte i Modo frem til han var 16, men kom ikke inn på hockeygymnaset i byen og flyttet ti mil nordover til Umeå og Björklöven.

Der ble det med spill på U18- og U20-laget mens drømmene ble stadig mindre realistisk. Etter to sesonger med seniorhockey i Örnsköldsvik HF, gikk Forsberg lei.

- Jeg ville gjøre noe helt annet, men var lei både hockey og skole. Da ble det til at jeg la ned hele hockeyen og flyttet til Norge for å tjene penger, forteller karen med et hockeynavn som forplikter i «Övik».

Betongsager

Sammen med to kompiser pakket han sammen i Nord-Sverige og tok, som mange andre landsmenn, turen til Oslo. Via noen bekjente fikk Forsberg jobb som løpegutt og betongsager i et entreprenørfirma.

- Planen var å tjene så mye penger som mulig for å få råd til å reise. Og jeg jobbet som en gal i et og et halvt år. Da hadde jeg spart opp nok til å reise seks måneder på backpacking i Asia.

Stort lenger unna hockeysatsing er det neppe mulig å komme. Forsberg koste seg på tur, brukte opp alle de oppsparte midlene og måtte etter hvert dra tilbake til jobben som betongsager.

Våren 2016, få uker senere, møtte han en kollega i en byggeheis. Forsberg fortalte at han var født og oppvokst i Örnsköldsvik, og da var ishockey det eneste og mest naturlige oppfølgingsspørsmålet fra kollegaen det skulle vise seg spilte for Hasle-Løren.

- Jeg visste ikke hva Hasle-Løren var. Jeg visste ingenting om norsk hockey. Han spurte om jeg var sugen på å bli med på en trening. Jeg slang med på noen sommerøkter, og da vi gikk på is var det som om jeg ble født på nytt. Hockey var akkurat like moro som da jeg startet som liten gutt. Jeg fikk ny-tenning! Og tro det eller ei var jeg blitt en bedre spiller. Kanskje jeg hadde blitt mer moden i hodet eller noe sånt, jeg vet ikke. Men etter to år uten hockey og masse fest i Asia var jeg en bedre hockeyspiller. Utrolig merkelig!

40 poeng i comebacket

Forsberg er nå inne i sin sjette sesong i Hasle-Løren der han aldri har levert under 30 poeng. Og i vinter fikk han også sjansen på øverste nivå da Vålerenga måtte ha hjelp av samarbeidsklubben på nivå to for å fylle opp troppen i en skadeutsatt periode.

- Det der hadde jeg slått fra meg for veldig mange år siden. Hadde noen sagt til meg da jeg sto i den byggeheisen at jeg om noen år skulle spille i Eliteserien, hadde jeg trodd han var full eller noe sånt. Det var utrolig uventet, men veldig kult! 

Forsberg, som nå jobber med kalkulasjon og salg i byggebransjen, sto på nettopp en byggeplass da daværende Vålerenga-trener Kenneth Larsen ringte for å høre om han kunne hjelpe til i to kamper. 28-åringen rakk kun en rolig isøkt torsdag morgen, før han ble med laget til Hønefoss og bortekamp mot Ringerike.

- Jeg startet i fjerderekka, men da Mika Partanen ble skadet i andre periode gikk jeg inn sammen med Calle Spaberg Olsen og Mathis Olimb. Det var utrolig kult! Olimb har jeg sett opp til siden jeg var liten og så ham spille for Frölunda mot Modo. Rekka fungerte ganske bra så vi fortsatte sammen mot Lillehammer også to dager senere. Ja, det var heftige saker, sier Forsberg.

- Og da fikk du brannmannhjelmen i garderoben etter matchen?

- Ja, av Olimb! Det var nok ikke fordi jeg var best på banen kanskje, men heller en gest for å si det var kult at jeg ble med og hjalp til.

Hektisk

I løpet av Forsbergs tre første dager i Vålerenga, tapte laget på Hønefoss, Kenneth Larsen måtte gå og Lillehammer ble slått på Jordal. Det ble mye å ta inn over seg på kort tid for en lånespiller fra Hasle-Løren.

- Jeg skal ikke si kaos, men det skjedde mye ja. Og den påfølgende uken var det magevirus, koronasmitte og skader. Alt kom på en gang. Kanskje det var jeg som dro i gang hele kalabaliken, sier Forsberg og ler.

28-åringen ble med også i troppen mot Grüner og Stjernen før juleoppholdet, men da var Martin Røymark tilbake og henviste Forsberg til boksen der det ikke ble noen bytt.

- Men om ikke annet fikk jeg se kampene på første rad! kommenterer den blide svensken.

- Hva skjer fremover nå?

- Jeg er tilbake i Hasle-Løren, men kanskje Vålerenga hører av seg igjen? Jeg er veldig klar jeg hvis de ringer. Det er verdens beste gjeng det der. Jeg har aldri følt meg så velkommen noe sted. Det må jeg si. Og det gjelder spillere, støtteapparat, trenere. Og for noen fasiliteter de har da, herregud! Det er noe annet enn Lørenhallen. Det var en sjukt morsomt opplevelse jeg vil bære med meg resten av livet. Jeg håper virkelig det går med Vålerenga fremover. Det fortjener de!