Foto med tillatelse: Ski Hockey

Dette er et debattinnlegg først publisert i Østlandets Blad signert styret i Ski Hockey ved Espen Strømsborg (leder), Lasse Iversen (nestleder), Maiken Skovli Ramdahl, Christian Pedersen, Lena Leirfall Berntzen, Susanne Wulff Alnæs og Vera Nyen Danielsen.

Noen ganger kan det være godt å «parkere bussen» og legge alle spillerne i forsvar. Men etter at kommunedirektøren la frem sin etter hvert så berømmelige «Økonomi- og handlingsplan», ØHP blant venner, ser vi at tiden er inne for å snu spillet og legge alle sammen i offensiv sone.

Nordre Follo kommune ønsker nemlig å overføre all drift av Ski ishall til idretten.

Når vi i tillegg leser at kommunedirektøren og administrasjonen svarer politikerne som har stilt spørsmål rundt forslaget med mildt sagt mangelfulle fakta, føler klubben at vi ikke kan la dette stå uimotsagt.

For Ski Hockey, en medlemsklubb som drives på dugnad, betyr forslaget mer eller mindre kroken på døra for ishockey i Nordre Follo. En beslutning som vil ramme over 500 barn og unge som tilbringer mye tid i ishallen. Men forslaget er basert på mangelfullt grunnlag og her skal vi prøve å fortelle noe av det som mangler i regnestykket.

Kommunedirektøren legger til grunn at kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold (såkalte FDV-kostnader) lå på totalt 3,5 millioner kroner i 2022, hvorpå ca. 2 millioner av disse var energikostnader tilknyttet ishallen og uteisen.

Vi som klubb reagerer noe på disse beregningene, da kommunen ikke har strømmålere som kan stipulere det nøyaktige tallet.

Vi vet at uteisen trekker betraktelig mer strøm enn ishallen, og vi stiller også spørsmål ved om strømmålerne i tillegg måler andre uteaktiviteter, som kunstgress o.l.

I tillegg har kommunedirektøren lagt til grunn tall fra et år med unormalt høye strømpriser. Dette har unektelig påvirket kalkylen, og alle beregninger fra eksperter viser at vi ikke kommer til å komme opp på tilsvarende tall de neste årene. Så spørsmålet er om kommunens reelle innsparing er så stor som de sier.

Uansett mener vi det er høyst kritikkverdig at kommunen ikke har lagt noen detaljerte tall til grunn for avgjørelsen. En avgjørelse som har enorme implikasjoner for oss som klubb og over 500 barn og unge som bedriver fritidsaktiviteten sin i ishallen.

Når kommunedirektøren også legger til grunn at klubben kan søke strømstøtte for driften, så virker de ikke å ha tatt inn over seg at strømstøtten for frivillige lag og organisasjoner kun er vedtatt å gjelde ut 2024. Så hva vil da skje i 2025 når støtten eventuelt bortfaller? Vi som klubb må basere oss på forutsigbare rammer, ikke hypotetiske støtteordninger.

Mer alvorlig er det når kommunen åpenbart ikke har tatt inn over seg – eller ikke ønsker å ta inn over seg – hvordan Ski ishall driftes av de utallige frivillige som frekventerer ishallen hver eneste uke. I sin grove overforenkling skriver kommunen i sitt svar til politikerne at «[i] gjeldende avtale for Ski ishall er det Ski hockey som drifter og kjører ismaskinen både til eget bruk samt til skoler på dagtid og publikum i helgene».

Om vi ikke falt av stolen da vi leste dette, så kjente vi i alle fall at det rykket godt i beina.

Dette er rett og slett å ignorere den enorme jobben som gjøres hver uke, med alt fra vasking av tribuner, vedlikehold av ishallen, kioskvakter, iskjøring (ja, vi gjør det også) og sliping av skøyter til barn og unge som ønsker å prøve seg på is. Slipemaskiner vi selv har kjøpt og vedlikeholder.

Listen er nærmest utømmelig, og skulle kommunen gjøre alle disse oppgavene, kan man bare spekulere i hva det ville kostet Nordre Follo i rene lønnsutgifter. Kostnadene ville nok vært betraktelig høyere, men dette er noe vi – til tross for gjentatte tilbakemeldinger ikke har klart å få kommunen til å innse.

Som klubb finner vi det fornærmende at de mange foreldre som bruker – og har brukt – enormt mye av sin tid på ishallen og klubben for at barn og unge skal ha et trygt og godt tilbud, nærmest blir avspist med «joda, dere kjører da litt is». For øvrig med en ismaskin vi selv har gått til innkjøp av og står for alt vedlikehold på. Men joda, vi «drifter og kjører ismaskinen» også. Vår egen ismaskin, må vites.

Så kommer alle de timer klubben tilrettelegger for at skoler og barnehager skal kunne komme og stå på skøyter hos oss. Dette inkluderer hjelp med utstyr, preparering av is og andre ting knyttet til disse besøkene. Dette er noe vi gjør med stor glede, da det å se barn ha glede av å stå på skøyter er noe som gir oss enormt mye energi. Men å insinuere at klubben knapt nok gjør noe som helst, er å devaluere våre mange frivillige som står på hver bidige dag.

Ski hockey er en medlemsdrevet klubb med én heltidsansatt daglig leder. Denne modellen er en vi deler med flere klubber, og ikke noe som er unikt for oss.

Styret og resten av driften gjøres utelukkende på dugnad, og det gjør at vi klarer å gi medlemmene våre et godt tilbud uten å måtte heve medlemsavgiften så mye at flere hadde måtte gi opp sporten de er så glade i.

Og det er det som ville bli konsekvensen til slutt. Vi som klubb har som mål at så mange som mulig skal få sjansen til å prøve verdens hurtigste lagidrett på en måte som ikke gjør at de blakker seg helt.

Vi registrerer også at Nordre Follo kommune proklamerer at det finnes så mange støtteordninger og sponsorer som nærmest sitter og venter på å kaste penger etter idrettslag. Skal vi fortelle dere en hemmelighet?

Det gjør det faktisk ikke.

Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen gjør utrolig mye godt for norsk frivillighet, men de har ikke en utømmelig pengebinge som de deler av hvert år. Konkurransen er beinhard, og man får i alle fall ikke penger til daglig drift – slik kommunedirektøren åpenbart virker å tro. Og all empiri viser at sponsormarkedet er blitt vesentlig trangere de siste årene.

Pengene sitter ikke løst, og det er mange om beinet i en relativt liten kommune som Nordre Follo.

Bedrifter må kutte der de kan, og da er potten til sponsing en som ofte ofres for å fortsatt kunne sikre arbeidsplasser.

I en tid der alt blir dyrere og dyrere, er det dessverre flere og flere familier som må kutte ned på utgifter, og da vil barnas fritidsaktiviteter utvilsomt være en post mange ser seg nødt til å kutte. Og vi spør da: synes kommunedirektøren dette er god samfunnsøkonomi? Å kutte i tilbud som gir barn og unge mestringsfølelse, vennskap og en arena for å utfolde seg.

Vi leser til stadighet om økt ungdomskriminalitet og barn og unge som har fått det vesentlig verre etter pandemien. Man trenger ikke særlig mange vekttall i verken psykologi, samfunnsøkonomi eller sosiologi for å forstå at mye av dette skyldes manglende aktiviteter. Men kanskje kommunedirektøren burde sette seg på skolebenken et semester eller to, for å få litt mer innsikt i hva som er gode tiltak for å forhindre utenforskap blant barn og unge.

Og det er ikke å foreslå tiltak som vil ruinere og til slutt fjerne et idrettslag som er viktig for over 500 barn og unge i kommunen vår.

For ikke å snakke om å også fjerne tilbudet for Follo kunstløpklubb, samt at det rammer en av de få toppidrettsklubbene i kommunen, Ski hockey Elite, som spiller i landets nest øverste divisjon.

Politikerne har åpenbart fått for lite tallmateriale og fakta i denne saken, og det er noe som burde bekymre alle innbyggere i kommunen.

For vi vil jo helst at våre politikere skal fatte beslutninger på best mulig grunnlag, uansett i hvilken sak det måtte gjelde. Men om det vi har sett også gjelder i andre saker, så kjenner vi oss – som innbyggere – veldig bekymret.

Vi håper at kommunedirektøren de siste ukene har vært raus med å dele fakta med beslutningstakerne.

Strengt tatt tviler vi.

Norges største ishockeystjerne gjennom tidene, Mats Zuccarello, uttalte nylig til Viaplay at Norge er et (sitat) «møkkaland» hva gjelder å satse på fritidsaktiviteter for barn og unge. Herunder for få idrettsanlegg rundt om i landet.

Hans suksess, som mange gjerne liker å sole seg i glansen av, kommer ikke på grunn av – men på tross av – satsingen på andre idretter enn skisport.

La oss håpe at Mats ikke får rett når det gjelder Nordre Follo kommune.