Foto: Bjørn-Christian Roksvåg, nitten.no

Etter 466 seriekamper fordelt på 15 sesonger er det slutt. Tirsdag informerte Oppøyen lagkompisene på Jordal om at avgjørelsen er tatt.

- Det blir dessverre ikke bedre. Nå har det stått stille fra rundt juni-juli og da har jeg innsett at jeg må gi meg. Når jeg sliter med å ha høy puls, blir det vanskelig å kjøre over folk på banen, sier Oppøyen til nitten.no.

I fjor sommer kunngjorde Vålerenga at Jonas Oppøyen var klar for sin 15. sesong i Oslo-klubben. Siden har 31-åringen kun spilt én obligatorisk kamp. Møtet med Grüner 7. oktober i fjor ble Oppøyens siste i VIF-drakta.

- Jeg er fortsatt sykmeldt fra arbeidsforholdet i Vålerenga. Jeg jobber fortsatt med å bli bra etter hjernerystelsen fra oktober, sa Oppøyen til nitten.no i sommer.

Håpet på sluttspillet

31-åringen har alltid vært en publikumshelt på Jordal med sin oppofrende spillestil og ikke minst lojalitet til klubben. «Oppy» forteller at han hadde i det lengste håpet å komme tilbake og kanskje få være med på sluttspillet til våren.

- I midten av oktober skjønte jeg at det ikke ble noe mer. De første seks månedene satte jeg meg mål én måned frem i tid. Jeg flyttet målene sakte, men sikkert helt til de siste to målene. Først håpet jeg å være klar til oppkjøringen i august, men da ikke det gikk satte jeg meg ny frist til utgangen av oktober. Hvis jeg kunne trene da, skulle jeg jobbe mot å komme tilbake rundt desember og kanskje få med meg sluttspillet. Men da ikke det gikk heller, måtte jeg ta en avgjørelse.

13. november 2007 kom debuten mot Lillehammer. Siden har det blitt 466 seriekamper, 74 mål, 108 assists, 109 matcher i sluttspillet, fire seriegull og ett NM-gull.

- Jeg har hatt god tid til å reflektere over karrieren og jeg er veldig takknemlig og stolt over å ha hatt muligheten til å spille så lenge som jeg har gjort. Det føles på en måte som jeg har gjort jobben så jeg sitter med en grei følelse nå. Jeg er komfortabel med avgjørelsen, sier Oppøyen.

- Du har vært med på mye?

- Ja, jeg kunne skrevet bok om livet på Jordal. Første sesongen jeg kom opp spilte jeg med Øystein Olsen og Kjell Richard Nygård som på en måte var avslutningen for den generasjonen der. Så fulgte mange bra år, jeg ble senior og etter hvert en av de eldre. Jeg har vært med på hele runden og mye endringer i klubben.

I jobb

Oppøyen, som skal hedres på Jordal 17. november før kampen mot Stjernen, lover å se de fleste Vålerenga-matchene også nå som karrieren offisielt er over. På sikt kan han også bli å se i en trenerrolle på isen.

- Jeg får se om jeg involverer meg på noe vis igjen. Jeg har ikke tatt stilling til det enda, men jeg føler jeg har en del å bidra med så det er ikke umulig, sier 31-åringen.

- Hva er høydepunktet i karrieren?

- Jeg har opplevd så mye morsomt med laget, men det er vel egentlig de tette oppgjørene der vi drar i land en seier. Og da gjerne i de spesielle kampene. Det har vært det største for meg.

De siste fem årene har Oppøyen kombinert hockey med jobb som regnskapsfører. Nå blir det fullt fokus på sivil jobb samt å få helsen tilbake i best mulig stand.

- Rolig hverdag fungerer greit nå, men jeg er fortsatt ganske sensitiv mot mangel på søvn, stress og slike typisk symptomer. G-krefter fra aktiviteter som trampoline, vannscooter og slikt tåler jeg ikke. Det er kjedelige begrensninger når jeg liker litt action. Det kan bli helt bra, men det kan også bli vedvarende. Det er veldig individuelt.