Leserinnlegg signert Anita Beate Sandvold, styreleder i Lillehammer Ishockeyklubb Elite

Teksten gjengis med tillatelse og ble først publisert i lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen onsdag.

Den siste tiden har det vært stort engasjement rundt ishockeyen på Lillehammer. Det er bra! Hockey skaper følelser, og nettopp derfor er denne debatten viktig. Vi skylder hverandre å føre diskusjonen på et opplyst og nyansert grunnlag. Vil Lillehammer faktisk satse på hockey eller ikke? Dette er ikke først og fremst et økonomisk spørsmål. Økonomi er alltid et resultat av valg. Hvis ja, må vi ta konsekvensene av det i hvordan vi organiserer oss, samarbeider og prioriterer. Om elitehockey forsvinner fra Lillehammer, forsvinner en bit av byens identitet, de små mister sine forbilder, rekruttering vil mest sannsynlig avta og en sentral møteplass for barn og voksne vil visne bort.

En toppklubb må organiseres som en toppklubb: Min klare overbevisning er at en eliteklubb på toppnivå må organiseres profesjonelt. Det innebærer et aksjeselskap som håndterer all kommersiell drift, med klare ansvarsforhold, profesjonell styring og forutsigbar økonomi. Dette er en velkjent modell som vil løfte hockeyen på Lillehammer opp en dimensjon. Det handler ikke om å fjerne sjelen i klubben, men om å sikre bærekraft, tydelig rolleforståelse og stabile rammer for både sport og utvikling. Eliteidrett i dag kan ikke drives som et rent dugnadsprosjekt.

Sammenslåing eller samarbeid - det viktigste er reelt samspill: Diskusjonen rundt om elite- og breddeklubben på Lillehammer bør slås sammen har også kommet på bordet. For meg er ikke selve sammenslåingen det viktigste. Det avgjørende er at vi har et reelt, forpliktende samarbeid, styrt av dagens allianseavtale – og at begge parter faktisk forholder seg til den. Elite og bredde må spille på lag, ikke være to motpoler som jobber mot hverandre. Et tett samarbeid mellom klubbene, uavhengig av sammenslåing, er helt avgjørende for å lykkes med rekruttering, utvikling og lokal forankring over tid.

Rekruttering er fundamentet - og der har vi sviktet: Vi har for stort frafall. Det betyr mindre foreldreengasjement, færre frivillige, svakere lokal tilhørighet og i sum en klubb som mister bærebjelkene sine når ungdommen står uten tilbud og forlater oss. Her har klubben sviktet. Dette handler ikke om å peke på enkeltpersoner. Det handler om manglende prioritering, svak gjennomføring og fravær av langsiktig struktur.

NTG er ikke problemet, men en del av løsningen: NTG har blitt omtalt av enkelte som selve problemet. Jeg deler ikke det synet. NTG er en toppidrettsskole. Den er riktig for dem som ønsker og har forutsetninger for å satse. Det er klubbens ansvar å gi reelle tilbud til de som ikke går dette løpet. Lav rekruttering har gjort at NTG i praksis har tatt hovedansvaret for U18, U20 og deler av damesatsingen – både sportslig og økonomisk. I 2025 bar NTG nesten hele kostnaden for disse lagene. NTG styrer ikke klubben. Det er klubben som har sviktet sine egne. I stedet for å bygge nedenfra, har vi akseptert status quo, og deretter pekt på NTG når konsekvensene har blitt tydelige. Det er verken rettferdig eller bærekraftig. Å ha NTG som nærmeste nabo er ikke problemet, men en ressurs vi kan nyte godt av også i fremtiden!

Elite ønsker å ta ansvar - også for bredde: Elite har i dag 30 ansatte. I spillernes kontrakter ligger det tydelig at de skal bidra i klubbens helhet. Vi har kompetansen, ressursene og viljen til å bygge en større bredde. Vi jobber nå konkret med blant annet hockey-SFO, akademi og bedre utnyttelse av istid. I høst etablerte Nick Dineen et jentelag. De er nå 14 spillere i samme årskull. Det viser hva som er mulig når man legger til rette. Dette arbeidet kan ikke baseres på dugnad alene. Rekruttering, trenerkabaler, istidsplanlegging og sportslig struktur krever ansatte med tydelig ansvar – slik samarbeidsavtalen mellom elite og bredde faktisk legger opp til.

Vi må begynne der det faktisk virker – med de yngste: Realiteten er at vi som klubb ikke har nok lokale spillere til å gi reelle tilbud i overgangen fra ungdom til seniorspiller. Vi må starte med de minste. Gjør vi det riktig, vil hvert årskull gradvis bli større. Slik bygges sunne klubber. Hockey på Lillehammer skal være for alle, ikke bare for de som blir eliteutøvere. NTG er et viktig og naturlig steg i karrieren. Vi som klubb må sørge for reelle tilbud til de som ikke går dette løpet. Som klubb må vi erkjenne at vi har sviktet. Frafallet har vært for stort. Dessverre har flere stått uten et reelt tilbud på Lillehammer da neste steg skal tas. Her er det hull å tette, og jobben starter med økt rekruttering. Vi må stå sammen og evne å se fremover. Erkjenne at feil har blitt gjort, men legge det bak oss for å rette blikket inn i fremtiden!

Engasjement er viktig og bra: Jeg ønsker meg enda større engasjement, men da basert på dagens fakta, og hvordan vi skal bygge klubb inn i fremtiden. Mye av fortidens grums erkjenner vi at er der. Noe må vi ta lærdom av. I stedet for å dyrke videre på dette, la oss alle se fremover! Vi ønsker å være en åpen klubb. Alle spørsmål er velkomne. Jeg har et oppriktig ønske om at relevante spørsmål i større grad reises i de rette fora. Det er først da vi som har roller og ansvar faktisk kan svare rasjonelt og oppklarende.

To veier videre - og et ærlig valg: Sånn jeg ser det står vi nå ved et veiskille. Enten satse helhjertet på hockey ved å bygge struktur, samarbeid og rekruttering en eliteklubb verdig – sammen kan vi bli fantastisk sterke! Eller så erkjenner vi at fortiden har spist oss opp, og vi visner hen. Det verste alternativet er å fortsette som før – med uklare ansvarslinjer, høyt konfliktnivå og stadig færre aktive på isen. Jeg mener tiden er inne for å samle klubben, samle byen og samle engasjementet. Ikke rundt fortiden, men rundt en felles visjon for framtiden. Vi må heller ikke glemme det positive vi har i dag. Men vi kan bli så mye bedre!